Norge
Languages

Languages

Statsbudsjettet 2020

14. November 2019

Financial Services_offset_184799_low res.jpg

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem 7. oktober 2019, og for første gang på mange år ble det lagt frem av en borgerlig flertallsregjering. 

Det innebærer at det neppe kommer til å skje store endringer under stortingets budsjettprosess frem mot jul. 

Statsbudsjettet blir endelig vedtatt i desember, for får som utgangspunkt virkning fra 1. januar 2020. Der endringer foreslått i statsbudsjettet har annet virkningstidspunkt er det særskilt omtalt. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020

Skatt

Personskatt

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 foreslås det ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt eller for trinnskatten. De fleste beløpsgrenser endres med anslått lønnsvekst.

Regjeringens oversikt over skattesatser og beløpsgrenser iht forslagene i statsbudsjettet for 2020

Personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. Personfradraget reduseres mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral, og foreslås satt til kr 51 300.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Med små oppstartselskap menes selskap med inntil 10 ansatte, omsetning og balansesum inntil kr 16 000 000 og som er seks år eller yngre. Reglene har en beløpsbegrensning for opsjonsfordelen på kr 500 000.

I statsbudsjettet for 2020 foreslås det at ordningen utvides ved at små oppstartselskap kan ha inntil 12 ansatte og at den maksimale opsjonsfordelen økes til kr 1 000 000.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft «fra den tid Kongen bestemmer», som innebærer at dette kan bli innført på et senere tidspunkt enn 1. januar 2020.

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

I statsbudsjettet for 2019 ble det innført en øvre beløpsgrense på kr 97 000 på fradrag for utgifter pådratt på reiser mellom hjem og arbeidssted, samt på besøksreiser til hjemmet. Dekning av slike kostnader utover kr 97 000 innebærer skatteplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt.

I statsbudsjettet for 2020 foreslås det at den øvre beløpsgrensen på kr 97 000 ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Dette er begrenset til å gjelde tilfellene der den ansatte som pendler enten mottar flybillettene direkte fra arbeidsgiver eller tilfeller den ansatte som pendler får refundert sine utgifter til flybillett mot dokumentasjon.

Det er verdt å merke seg at disse tilfellene dermed behandles ulikt fra der den ansatte som pendler selv krever fradrag for kostnader til besøksreiser hjem. Her vil begrensningen fortsatt gjelde.

Det foreslås at endringene foreslått i statsbudsjettet for 2020 trer i kraft fra 1. januar 2019.

Skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.

Det foreslås at skatteplikt og fradragsrett for regelmessig personlig understøttelse, blant annet underholdsbidrag, fjernes.

Aksjesparekonto

Fra 2019 omfatter ordningen med aksjesparekonto også skatt på aksjeutbytte. Etter likebehandlingsreglene i EØS-avtalen må utenlandske aksjonærer bosatt i EØS likestilles med norske aksjonærer i norske selskap.

For å sikre oppfyllelsen av trekk av kildeskatt og innberetning av forskuddstrekk foreslås i statsbudsjettet for 2020 at tilbyder av aksjesparekonto pålegges å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto. Videre skal reglene om melding om foretatt skattetrekk og reglene om adgangen til å endre fastsatt kildeskatt, også gjelde for tilbydere av aksjesparekonto.

Formuesskatt – fjerning av særregel ved nystiftelse mv.

Etter dagens regler fastsettes formuesskattegrunnlaget for nystiftede selskaper til summen av aksjekapital og overkurs ved utgangen av stiftelsesåret, også for selskaper stiftet ved fisjon, fusjon mv. Dette har gitt tilpasningsmuligheter fordi man ved videreføring av regnskapsmessig aksjekapital og overkurs i fisjoner, fusjoner mv. har fått et langt lavere formuesskattegrunnlag enn de underliggende skattemessige formuesverdier man ellers benytter. 

Særregelen om formuesskattegrunnlaget for nystiftede selskaper foreslås derfor opphevet, og disse skal da fastsettes basert på de underliggende skattemessige verdier ved utgangen av inntektsåret. 

I tillegg har formuesskattegrunnlaget ved fusjon av søsterselskaper og ved omvendt mor/datter-fusjon kunne bli redusert, fordi det ikke skjer en kapitalendring og formuesskattetidspunktet for aksjene derfor ikke skal flyttes ett år frem. Disse tilfellene blir nå særregulert slik at også disse skal benytte formuesskatteverdiene ved utgangen av det inntektsåret slike fusjoner er gjennomført, selv om det ikke er skjedd en kapitalforhøyelse. 

Endringene foreslått i statsbudsjettet for 2020 foreslås å gjelde med virkning fra formuesverdsettelsen per 1.1.2020, og innebærer at også allerede foretatte nystiftelser, fisjoner, fusjoner mv. i 2019 vil bli omfattet av de nye reglene.

Formuesskatt – sikkerhetsventilen

Det er i dag 25 % rabatt på formuesverdien av ikke børsnoterte aksjer. Næringseiendom fastsettes i utgangspunktet etter sjablongmetode, og vil når de eies av ikke børsnoterte selskaper, indirekte få denne 25 % formuesskatterabatten. 

Skattyter kan kreve at verdien fastsettes til dokumentert omsetningsverdi i stedet for å fastsettes etter sjablong, som en sikkerhetsventil. Etter gjeldende regler skal den da fastsettes til 90 % av takstverdien, noe som med aksjerabatten på 25 % vil gi «dobbel rabatt». For at det ikke skal oppnås både rabatt ved fastsettelse til 90 % ved bruk av sikkerhetsventilen og 25 % aksjerabatt, foreslår Regjeringen i statsbudsjettet for 2020 at næringseiendom verdsatt til dokumentert omsetningsverdi medregnes med 100 % av den fastsatte verdien. 

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. Fra 2021 tar Regjeringen sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 promille til 4 promille. Dette vil komme som del av et større forslag i kommuneproposisjonen for 2021, og er kun varslet nå i statsbudsjettet for 2020.

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

I forbindelse med kommunesammenslåinger foreslår Regjeringen en overgangsperiode på tre år, med oppstart enten i 2020 eller 2021, for å gi den nye kommunen mulighet til å justere eiendomsskatten. I løpet av treårsperioden kan kommunen øke eiendomsskattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom per år. 

For å oppnå harmoniserte satser kan kommunen om ønskelig også redusere satsene. 

Kommunen vil være forpliktet til å foreta en jevn opptrapping, og kommunen må ha harmoniserte satser før den kan foreta ytterligere økninger etter eiendomsskattelovens ordinære regler. Utskrivingsalternativ og bunnfradrag i kommunen skal være harmonisert allerede første året av overgangsperioden.

Kommunene gis adgang til å foreta en retaksering av eiendommer, helt eller delvis, for å oppnå et enhetlig skattegrunnlag. Dette må gjøres ila overgangsperioden. For boligeiendommer som ikke er taksert, kan kommunen bruke Skatteetatens formuesgrunnlag selv om øvrige kommuner som inngår i sammenslåingen har taksert boliger, men innen utløpet av overgangsperioden skal takstene være basert på tilsvarende prinsipper.

I overgangsperioden er fristen for å utskrive eiendomsskatt 30. juni. 

Det foreslås i statsbudsjettet for 2020 at endringene får virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Endringer i SkatteFUNN-ordningen

770x367_vindu_aker_brygge_.jpgRegjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra kr 600 til kr 700 og at denne også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Det foreslås at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt kr 25 mill. per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter uavhengig av størrelse. 

Det vil da ikke lenger være nødvendig å vurdere selskapets størrelse for å bestemme fradragssatsen.

Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. 

I statsbudsjettet foreslås også at SkatteFUNN-selskapet må kunne legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør for å ha rett til fradrag, samt krav til signatur på timelister fra både FOU-ansatte og prosjektansvarlig.

Justering i rentebegrensningsreglene

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 enkelte justeringer og presiseringer av gjeldende rentebegrensningsregler. For det første at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS (International Financial Reporting Standards) hadde vært anvendt. 

For det andre foreslås i statsbudsjettet for 2020 at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Videre foreslås også å presisere rentebegrensningsregelen gjelder for lån til nærstående utenfor konsern også når konsernet er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på kr 25 mill. Forslagene er i det vesentlige i tråd med det som har vært på høring.

Les mer om rentebegrensningsreglene.

Merverdiavgift 

Regjeringen foreslår ingen endringer i dagens merverdiavgiftssatser i statsbudsjettet for 2020, som dermed videreføres med alminnelig sats på 25 %, 15 % for næringsmidler, og lav sats med 12 % på blant annet hotellovernatting og deler av kultursektoren.

Fjerning av 350-kroners grensen på varer fra utlandet  

I statsbudsjettet for 2020 foreslås dagens fritak for mva ved innførsel av varer under kr 350 fjernet og erstattet av en forenklet registreringsordning og plikt til å beregne merverdiavgift for utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til kr 3 000 (VOSC – VAT On Small Consignments). Samtidig foreslås fritaket for toll økt til samme verdi, som i praksis vil gjelde innførsel av klær og tekstiler. 

Det innebærer at merverdiavgiftsbelastningen vil bli lik, mens utenlandske tilbydere vil slippe å beregne toll ved innførselen.  

Ordningen vil typisk gjelde for tilbydere etablert i utlandet som selger varer via Internett, apper e.l. og hvor varen sendes til privatpersoner i Norge. VOSC skal ikke omfatte næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer eller restriksjonsbelagte varer. 

Tilbydere skal først registreres når omsetningen til sammen overstiger kr 50 000, inkl. evt. annen omsetning tilbyderen har til Norge, over en periode på tolv måneder. Dette er den samme registeringsgrensen som gjelder for norske virksomheter. 

Reglene er foreslått å tre i kraft fra 1. april 2020. 

BREXIT

Overgangsregler ved brittisk uttreden av EU før 31. desember 2019

Regjeringen varsler i statsbudsjettet for 2020 at dersom Storbritannia trer ut av EU før 31. desember 2019 uten en utmeldingsavtale, vil Finansdepartementet vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019. En slik overgangsperiode vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. 

På denne måten kan man anvende samme skatteregler for hele inntektsåret, også for den korte perioden av inntektsåret 2019 hvor Storbritannia evt. er utenfor EU/EØS.

I noen få tilfeller vil EØS-skatteregler kunne være til ugunst for skattyter under gitte faktiske forhold. Et slikt tilfelle er selskapers realisasjon av aksjer med tap innenfor fritaksmetoden. En eventuell overgangsperiode ut 2019 vil også gjelde i slike tilfeller.

Særlig om rederiskatteordningen – skip registrert i Storbritannia

Det må gjøres unntak fra en overgangsperiode ut 2019 for skatteregler der Norge er EØS-rettslig forpliktet til ikke å behandle tredjestater på samme måte som en EØS-stat. Etter rederiskatteordningen, som er godkjent av ESA i samsvar med statsstøtteretningslinjene for sjøtransport, gjelder visse krav til andel EØS-registrert tonnasje. 

Britiskregistrerte skip vil ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje etter at Storbritannia har trådt ut uten utmeldingsavtale. Selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia og driver rederivirksomhet i Norge gjennom filial, vil da ikke lenger kvalifisere for ordningen. På dette punktet vil altså den skattemessige virkningen være umiddelbar hvis Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale.

Skatteavtalen med StorbritanniaNorge har en ordinær bilateral skatteavtale med Storbritannia. Denne avtalen påvirkes ikke av BREXIT

Har du spørsmål til statsbudsjettet for 2020? Kontakt en av våre skatteadvokater i dag!

 

Ønsker du oppdaterte nyheter, tips og råd fra RSM? 

Meld deg også på vårt nyhetsbrev her

Kontakt
 

johan_.jpg

Johan K. Engelschiøn
Partner | leder RSM Advokatfirma

synne_web_.png

Synne Bjotveit
Partner

Marianne Brockmann Bugge
Partner

Morten Hereng Christophersen
Partner

HVORDAN KAN VI HJELPE DEG?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss